Hvordan lykkes med turbålet

Det er nødvendigvis ikke så enkelt å tenne et bål på tur, spesielt hvis du skal sanke ved i området du befinner deg i. For at du skal få fyr, må du tilføre en viss mengde energi for at veden skal ta fyr. Dette omtaler jeg videre som opptenningsfasen, og her bør du følge et størrelseshierarki. Det betyr i praksis at du begynner med så små kvister som mulig.

• Små kvister og bark har et større overflateareal i forhold til volum, noe som gjør at mer av materialet er tilgjengelig for oksygen og fremmer forbrenningen.

• Kvister tørker ofte raskere og har som regel lavere fuktighetsinnhold enn større vedkubber.

I mange tilfeller kan luften sirkulere bedre rundt små kvister, noe som gir bedre tilgang på oksygen og dermed forbedrer forbrenningsprosessen.

I videoen under skal vi ta en nærmere titt på hva du bør se etter når du skal fyre et kaffebål i skogen.

Opptenningsfasen & vedlikeholdsfasen

Opptenningsfasen er den mest kritiske fasen av bålbrenningsprosessen. Lykkes du med opptenningen, vil du etter all sannsynlighet ha et bål som brenner godt. Grunnen til at oppstartsfasen er så kritisk, er at energifrigjøringen er lav, samtidig som væsken i trevirket må fordampe.

Vedlikeholdsfasen er som regel enklere. Når du først har fått fyr, vil bålet avgi mye energi som bidrar til å tørke veden du legger på raskere og mer effektivt. Du vil sannsynligvis merke at bålet kjennes kaldere ut rett etter at du legger på en ny vedkubbe, og det er naturlig, da energien går med til å tørke trevirket. Når fukten er fordampet, vil varmeavgivningen tilta igjen.

Hva er viktig å tenke på når du sanker ved i skogen?

Det er én ting som er helt avgjørende når du skal finne ved til kaffebålet, og det er å finne tørt trevirke. Hvorfor er dette så viktig?

Tørr vs. fuktig ved: Tørt trevirke som vi kjøper på butikken har vanligvis en fuktprosent på 15-20%. Det innebærer at det er 150-200 gram vann per kilo med ved. I starten av forbrenningsprosessen brukes mye av energien i treverket til å varme opp og fordampe vannet. Først når væsken er fordampet, begynner treverket å brenne effektivt og avgi varme. Dette betyr at fuktig ved brenner dårligere enn tørr ved.

Hva bør du se etter?: Tørr ved er som regel lett, mangler av og til bark, og oppleves som hard og gråaktig. Du kan også slå kubber mot hverandre for å høre om veden høres hult ut. Ved som oppfyller disse kriteriene, er godt egnet til bålbrenning.

Lykke til med turbålet!

Bålbrenning i skogen en vinternatt i -20°C.

Veiledning til valg av vintertelt

Vintertelt stiller større krav til selve teltet og utsettes for større belastning, sammenlignet med et sommertelt. Telt som er utviklet med tanke på vinterbruk er konstruert for å skjerme deg fra vind, samtidig som at snøen holdes ute. En liten glippe mellom teltduken og underlaget kan fort føre til at hele forteltet fylles med snø over natten. Det er derfor ekstra viktig at teltet graves ned i snøen, eller at teltet har stormmatter.

I videoen under tar vi en nærmere kikk på de viktigste egenskapene jeg mener et vintertelt bør inneha.

Ekstra plass: På vinterturer må du ha med mer utstyr, og utstyret tar større plass. Min anbefaling er at du går opp en størrelse på et vintertelt. Skal du alene på tur kan du klare deg med et tomannstelt, men også her kan det være lurt å vurdere et tremannstelt. Vi er som regel to på tur og foretrekker et firemannstelt. Da har vi god plass til utstyr, mat og brettspill mellom oss.

Innerteltet i et firemannstelt

Teltkonstruksjon: Både tunneltelt og kuppeltelt egner seg godt til vinterbruk. Tunneltelt er ofte enklere å sette opp, ettersom du kan pakke ned teltet delvis og plassere det på toppen av pulken under transport. Denne måten å transportere teltet på gjør det svært effektivt å sette opp, enten når du skal spise lunsj, eller når dagsetappen er over.

Kuppeltelt har kryssende stenger som gjør teltet mer motstandsdyktig mot vind og endringer i vindretning. Ulempen er ofte mindre fortelt – med mindre man har hybridtelt med tunnelkonstruksjon i forteltet og kuppelkonstruksjon i innerteltet – og at det tar lengre tid å sette opp teltet, gitt at det pakkes fullstendig ned mellom hver gang det brukes.

Teltet legges på toppen av pulken og er rullet sammen. Kun ett stangledd er delt per stang.

Grovere løsninger: Teltet bør kunne brukes fullt og helt med tykke votter. Alt fra glidelåsen til innstramming av stangkoppene bør være kraftigere og større. Spesielt glidelåsen bør tåle store svingninger i temperatur, slik at is og snø ikke blir et problem. Duken bør også være noe tykkere enn det du finner på et lettvektstelt. Duken utsettes for store påkjenninger fra snø som bygger seg opp rundt teltet, samtidig som snøføyk piskes mot duken i sterk vind.

Stangkopper

Både stangkoppene og stroppene som brukes til å stramme inn stangkoppene, bør være romslige og grove slik at teltet kan settes opp med hansker eller votter.